Tenk deg en stein som suser gjennom rommet med over 100 000 kilometer i timen, samtidig som den snurrer rundt seg selv – og du står på den uten å merke noe som helst. Det er hverdagen på jorda, planeten vår. Denne guiden gir deg de mest presise tallene og innsikten i hvorfor akkurat jorda er så spesiell, fra navnet til vannmengden.

Diameter ved ekvator: 12 742 km ·
Alder: 4,5 milliarder år ·
Antall måner: 1 (Månen) ·
Atmosfærens sammensetning: 78 % nitrogen, 21 % oksygen ·
Rotasjonshastighet ved ekvator: 1 670 km/t ·
Omløpshastighet rundt solen: 107 000 km/t

Rask oversikt

1Bekreftede fakta
2Det som er uklart
  • Nøyaktig tidspunkt for dannelsen av jordskorpen er ikke fastslått
  • Mengden vann under jordoverflaten er fortsatt usikker
3Tidslinjesignal
  • Dannet for 4,54 milliarder år siden – en av verdens eldste kjente planeter
4Det som skjer videre
  • Miljøbevissthet og Jordens dag 22. april fortsetter å vokse

Tabellen under oppsummerer nøkkeltallene som definerer planetens fysiske identitet.

Nøkkeltall om jorda – diameter, alder og sammensetning
Egenskap Verdi
Diameter ved ekvator 12 742 km
Alder 4,54 milliarder år
Antall måner 1 (Månen)
Atmosfærens sammensetning 78 % nitrogen, 21 % oksygen
Rotasjonshastighet ved ekvator 1 670 km/t
Omløpshastighet rundt solen 107 000 km/t
Mengde vann på overflaten Omtrent 71 %

Hvor fort går jorda?

Folk flest forbinder fart med biler og fly, men jorda setter det i perspektiv. Ved ekvator snurrer planeten rundt sin egen akse med en hastighet på omtrent 1 670 km/t, ifølge NASA NSSDC – Earth Fact Sheet (romfartsbyråets planetdatabase). Samtidig suser jorda rundt solen i imponerende 107 000 km/t (samme kilde). Én full rotasjon tar 24 timer (timeanddate – Earth rotation), og ett år varer 365,25 dager.

Hvorfor merker vi ikke at jorda beveger seg?

  • Fordi all fart er jevn og konstant – vi akselererer eller bremser ikke merkbart.
  • Atmosfæren beveger seg sammen med jorda, så luften gir ingen vind av bevegelsen.
  • Sammenligning: i et fly i marsjfart merker du heller ikke at du beveger deg i 900 km/t.

Gravitasjonen holder oss fast, og jordas rotasjon er så stabil at vi ikke kjenner den. Det gjør at hverdagen føles rolig, selv om planeten i virkeligheten suser av gårde.

Kort sagt: Jorda roterer med 1 670 km/t og går i bane med 107 000 km/t. Grunnen til at vi ikke merker det, er den helt jevne farten – akkurat som i et fly i marsjhøyde.

Hvorfor heter jorda jorda?

Navnet vårt planet har fått, er ikke hentet fra gresk eller latinsk mytologi slik som de fleste andre planetene. Jorda – eller Jorden på noen dialekter – kommer fra norrønt jǫrð, som betyr jord eller land, ifølge Store norske leksikon (norsk leksikon). Det latinske navnet er Tellus, og det greske Gaia – begge jordgudinner. I astronomisk sammenheng er Tellus en offisiell betegnelse, men på norsk er jorda den vanligste formen i dagligtale og undervisning.

Hvordan har navnet utviklet seg?

  • Norrønt jǫrð → moderne norsk jord / jorda.
  • Angelsaksisk erþe → moderne engelsk Earth.
  • Den latinske betegnelsen Tellus brukes i internasjonal astronomi.

Navnet speiler at jorda er den faste grunnen under føttene våre – en direkte og jordnær betegnelse som skiller seg fra de mytologiske navnene på andre planeter. Mønsteret: mennesker har alltid kalt planeten sin for «bakken» på sitt eget språk, uten å låne fra andre kulturer.

Hvorfor dette betyr noe

Jordas navn er det eneste solsystemnavnet som ikke stammer fra gresk-romersk mytologi. Det gjør at barn i Norge lærer om jorda – ikke en gud eller helt – men selve jorden under føttene.

Hvor gammel er jorda?

Jorda ble dannet for omtrent 4,54 milliarder år siden, ifølge NASA Solar System Exploration – Earth Overview (romfartsbyråets offisielle planetside). Dette er bestemt ved radiometrisk datering av de eldste steinene på jorda og av meteoritter. Planeten vokste fram av støv og gass i soltåken, en enorm sky av materiale som omga den unge sola.

Hvordan ble jorda dannet?

  • Støv og gass i soltåken klumpet seg sammen via gravitasjon.
  • Etter 100–200 millioner år var jorda stor nok til å bli en planet – for 4,54 milliarder år siden.
  • Overflatetemperaturen var så høy at den første tiden smeltet stein: et magmahav.

Radiometrisk datering gir oss denne alderen med høy presisjon. Teknikken måler