Edvard Grieg og Bergen: livet, musikken og stedene

Edvard Grieg var en norsk komponist, pianist og dirigent fra Bergen, særlig kjent for musikken til Peer Gynt og Klaverkonsert i a-moll. Han levde fra 1843 til 1907 og gjorde norsk folkemusikk til en del av et internasjonalt konsertrepertoar. I Bergen kan du følge sporene hans gjennom Troldhaugen, Grieghallen og statuen i Byparken.

Hvem var Edvard Grieg?

Grieg ble født 15. juni 1843 og døde 4. september 1907, begge deler i Bergen. Han tilhører romantikken i musikkhistorien og forbindes særlig med nasjonalromantikken: ønsket om å utvikle et kunstnerisk uttrykk med røtter i landets egen kultur. Hos Grieg kom dette blant annet frem gjennom folkeviser, danserytmer og klanger inspirert av norsk folkemusikk.

Likevel blir bildet for smalt hvis du bare tenker på ham som en komponist av norsk natur og folkeliv. Musikken rommer også kjærlighet, sorg, humor og dramatikk. Klaverstykkene og sangene er sentrale deler av produksjonen, ved siden av de store orkesterverkene.

Fra oppveksten i Bergen til studier i Leipzig

Et musikalsk hjem i Strandgaten

Grieg vokste opp i Strandgaten på Nordnes. Moren Gesine var musikkpedagog og hans første pianolærer. Dermed begynte musikkutdanningen hjemme, før den fortsatte utenlands.

Fiolinisten Ole Bull bidro til at familien sendte ham til Leipzig. Grieg studerte ved konservatoriet der fra 1858 til 1862. Utdanningen ga ham et møte med europeisk musikktradisjon, selv om han senere uttrykte blandede følelser om studieårene.

København, Nina og en norsk musikalsk retning

Etter studiene kom København til å spille en viktig rolle. Her møtte Grieg komponisten Rikard Nordraak, som styrket interessen hans for å utvikle en norsk tonekunst. Han giftet seg med sin kusine Nina Hagerup i 1867. Nina var sanger og en viktig utøver av musikken hans, ikke bare ektefellen til komponisten. Du kan lese mer om oppveksten og samarbeidet deres i Kodes biografi om Edvard Grieg.

Edvard Griegs mest kjente verk

Vil du bli kjent med Grieg uten å høre deg gjennom alt, er disse verkene gode utgangspunkt. Tabellen skiller mellom orkestermusikk, klaverstykker og musikk med sang, slik at du lettere finner det du leter etter.

Kode har en oversikt over Griegs opus, med verktitler, satser og enkelte lydopptak. Et opusnummer er et nummer i komponistens verkfortegnelse, ikke et årstall.

Peer Gynt: Ibsens skuespill og Griegs musikk

Henrik Ibsen skrev Peer Gynt; Grieg komponerte scenemusikken. Forestillingen med Griegs musikk hadde premiere på Christiania Theater i 1876. Senere samlet han utvalgte deler i to orkestersuiter. Derfor kan du høre Peer Gynt-musikk i konsertsalen uten at skuespillet blir fremført.

Begynn gjerne med Morgenstemning og I Dovregubbens hall etter hverandre. Lytt etter forskjellen mellom den rolige åpningen i det første stykket og den gradvise oppbyggingen i det andre. Velg så Åses død eller Solveigs sang for å få et annet inntrykk enn det mest dramatiske.

Klaverkonserten og de mindre pianostykkene

Klaverkonsert i a-moll ble skrevet i 1868. Her møter du Grieg i det store formatet, med en pianist som spiller sammen med orkesteret. Lyriske stykker gir en annen inngang: korte, selvstendige klaverstykker som du kan høre ett om gangen.

Du trenger ikke kunne noter for å få noe ut av dem. Prøv å høre samme stykke to ganger, først uten å lese om det og deretter med tittelen i tankene. Bryllupsdag på Troldhaugen er et naturlig valg før et besøk på komponistens eiendom.

Sangene: mer enn Solveigs sang

Blant Griegs kjente sanger finner du Jeg elsker Dig og Våren. Haugtussa er en sangsyklus til tekster av Arne Garborg. Hvis du søker etter «Griegs sanger», er dette et nyttig skille: Morgenstemning og I Dovregubbens hall er kjente melodier, men ikke sanger med sangtekst i orkestersuitene.

Troldhaugen: sommerhjemmet ved Nordåsvannet

Villaen på Troldhaugen ble bygget i 1885. Edvard og Nina brukte stedet som sommerhjem, mens konserter og reiser tok dem andre steder resten av året. Eiendommen på Hop rommer også komponisthytten, gravstedet deres, museumsbygget og konsertsalen Troldsalen.

Troldhaugen passer særlig hvis du vil knytte musikken til et sted, ikke bare lese om komponisten. Bruk besøksguiden til Troldhaugen når du skal planlegge turen dit.

For perioden 14. september–1. mai oppgir Kode at parkområdet er åpent, mens museum og kafé bare åpner i forbindelse med arrangementer og konserter. Sjekk Troldhaugens åpningstider og program før du reiser, særlig hvis målet er en konsert eller et innendørs besøk.

Grieg-statuen i Byparken

Grieg-statuen i Byparken er laget av Ingebrigt Vik og er fra 1917. Bergen kommune omtaler den i sin oversikt over vedlikehold av skulpturer i sentrum. Dette er et enkelt stopp hvis du allerede går gjennom Bergen sentrum.

Statuen fungerer godt som begynnelsen på en Grieg-runde: se minnesmerket, hør et kort klaverstykke på egne hodetelefoner og fortsett til Grieghallen. Du trenger ikke legge inn et museumsbesøk for å få en liten musikalsk avstikker i byen.

Grieghallen: navnet lever videre i konsertsalen

Grieg var musikalsk leder for Harmonien, dagens Bergen Filharmoniske Orkester, fra 1880 til 1882. Han arbeidet også for at orkesteret skulle få en ny konsertsal. Grieghallen ble imidlertid først innviet i 1978, lenge etter hans død. Festspillene beskriver forbindelsen mellom komponisten, orkesteret og bygningen i sin omtale av Grieghallen.

Grieghallen er et konserthus, ikke et Grieg-museum. Hvis du vil høre musikken hans der, må du velge en konsert som faktisk har Grieg på programmet. At huset bærer navnet hans, betyr ikke at alle arrangementene handler om ham.

Les verklisten før du kjøper billett. Se etter om programmet inneholder hele Klaverkonserten, en Peer Gynt-suite eller et kortere stykke. Det gjør det lettere å velge mellom en kveld med mye Grieg og en konsert der han bare utgjør en liten del.

Slik velger du en Grieg-opplevelse i Bergen

• Du har lite tid: Velg statuen i Byparken og en spasertur videre til Grieghallen.
• Du vil bli kjent med personen: Prioriter Troldhaugen, men tilpass planen til rehabiliteringen og sesongåpningen.
• Du vil høre musikken: Finn en konsert med navngitte Grieg-verk, og lytt gjerne til ett av dem på forhånd.
• Du vil utforske videre: Gå fra Peer Gynt til Lyriske stykker eller Haugtussa, i stedet for bare å høre de samme orkestermelodiene.

For en videre tur gjennom byens musikk- og litteraturhistorie kan du også lese om Ludvig Holberg. Griegs Holbergsuite gir en forbindelse mellom to av Bergens mest kjente kunstnernavn.