Bergensk dialekt: kjennetegn, ord og uttrykk forklart

Bergensk dialekt kjennes blant annet igjen på skarre-r, to grammatiske kjønn og spørreord som ka, kem og kor. Du kan også høre ord som boss for søppel og bekkalokk for kumlokk. Bergensdialekten skiller seg tydelig fra de tradisjonelle dialektene rundt byen.

Dette kjennetegner bergensk dialekt

Skarre-r: r-lyden lages bak i munnen

Den bergenske r-en uttales bak i munnen, ikke med tungespissen som ved rulle-r. Men skarring alene forteller ikke at noen kommer fra Bergen. Språkprofessor Martin Skjekkeland beskriver hvordan skarre-r har bredt seg til store deler av det sørvestlandske dialektområdet, særlig blant yngre.

Skal du kjenne igjen bergensk, bør du derfor lytte til flere trekk samtidig: r-lyden, bøyningen og ordene som brukes. Det er kombinasjonen som gir et bedre holdepunkt enn én enkelt lyd.

To kjønn: en jente og et hus

Bergensk har felleskjønn og intetkjønn. Felleskjønn samler det som i mange andre dialekter er hankjønn og hunkjønn. Derfor heter det en jente – jenten og en sol – solen, mens intetkjønnsord har former som et hus – huset. Dette handler om grammatisk kjønn, ikke om kjønn på personen du snakker om.

Hvorfor hunkjønnet forsvant som egen kategori, har flere forklaringer i språkforskningen. Eldar Heide drøfter både språkkontakt og lydendringer i forskningsartikkelen om felleskjønnet i bergensk. Det blir derfor for enkelt å si at bergenserne bare overtok tysk grammatikk.

Ka, kem, kor og endelser på -ar

Ka betyr hva, kem hvem og kor hvor. Hvordan kan hete kordan eller kossen. I tradisjonelt folkemål finner du også former som eg, dåkkar, guttar og kastar. Infinitiv har en e-/æ-lyd i slutten, som i å skrive, i motsetning til å skriva i mange nabodialekter.

Du kan dessuten høre personnavn i bestemt form, som Karien og Peren. Ikke alle bruker slike former. Store norske leksikons omtale av Bergen bymål beskriver disse tradisjonelle trekkene nærmere.

Bergenske ord og uttrykk med forklaring

Her er et utvalg fra Bergen kommunes ordliste «Ka betyr det for nokke?». Eksemplene er laget for å vise betydningen, ikke hentet fra samtaler. Bruk listen som en hjelp når du møter et ukjent ord.

Ordforklaringene står i kommunens liste; presiseringen av belite seg står også i NAOB.

Det siste uttrykket skal ikke leses som en opptelling av folk eller en grense mellom sentrum og Sandviken. Tenk heller «det var svært mange der».

Hva betyr «belite seg» på bergensk?

Å belite seg betyr å gi seg og godta en avgjørelse. Det er mer presist enn bare å være enig: Du kan være misfornøyd med utfallet, men likevel belite deg. Det Norske Akademis ordbok forklarer uttrykket med nettopp denne betydningen.

I en diskusjon om resultatet av et spill kan «du må belite deg» altså forstås som «du må akseptere avgjørelsen og slutte å protestere». Bruk det med litt omtanke. Hvis noen tar opp en alvorlig bekymring, er det bedre å svare på bekymringen enn å be personen gi seg.

Hva menes med «kav bergensk»?

Kav er et forsterkende ord som betyr helt igjennom eller fullstendig. NAOB bruker «kav bergensk» som eksempel. Når noen sier at en person snakker kav bergensk, mener de dermed gjennomført eller tydelig bergensk. Ordet brukes også om andre dialekter og språk.

Uttrykket er ikke en sjekkliste du må bestå. Du trenger verken å bruke alle ordene i tabellen eller overdrive uttalen for å gjøre deg forstått. Hvis du vil lære dialekten, er det mer nyttig å begynne med betydningen av ordene enn å forsøke å etterligne alt på én gang.

Hvordan hanseatene påvirket bergensdialekten

Kontakten med de nedertysktalende hanseatene i Bergen påvirket både ordforråd og grammatikk. Ord som betale, snakke og sukker er blant lånordene SNL omtaler. De er ikke særbergenske i dagens norsk. Språkkontakten rundt Bryggen gjorde heller ikke bergensk til et tysk-norsk blandingsspråk.

For deg som vil forstå bergensk, er skillet nyttig: Noen ord trenger en lokal forklaring, mens andre virker helt vanlige selv om de har en lang språkhistorie. Start med ordlisten, og bruk historien som bakgrunn for hvorfor bymålet skiller seg ut.