Bybrannen i Bergen: 1916, 1702 og brannene på Bryggen
De store bybrannene i Bergen forklarer både trehusene på Bryggen, de brede allmenningene og murbyen rundt Torgallmenningen.
Kort fortalt
- 1916-brannen startet 15. januar i Berstads sjøbu ved Murallmenningen.
- 380 bygninger gikk tapt i 1916, og rundt 3000 mennesker ble husløse.
- Brannen i 1702 var Bergens mest ødeleggende og rammet nesten hele byen.
- Bryggebrannen i 1955 ødela omtrent halvparten av den gjenværende gamle bryggebebyggelsen.
- Allmenninger, murhus og nye gateplaner skulle begrense senere branner.
Innhold på siden
Bybrannen i Bergen forbindes gjerne med 15. januar 1916, da store deler av sentrum brant og 380 bygninger gikk tapt. Brannen i 1702 var likevel mer ødeleggende sett i forhold til byen den rammet. Bryggebrannen i 1955 var en annen katastrofe: Den ødela mye av den gamle bryggebebyggelsen og ble fulgt av omfattende arkeologiske utgravninger.
De store bybrannene i Bergen – tidslinje
Bergen har brent langt flere ganger enn tabellen viser. Dette er et utvalg som forklarer sentrale endringer i byen. Bergen byleksikon har en mer omfattende oversikt over brannene.
| Dato eller år | Område og omfang | Hva brannen forteller |
|---|---|---|
| 1170/1171 | Den første bybrannen omtalt i skriftlige kilder. | Brannfaren fulgte byen fra tidlig tid. |
| 10. august 1198 | Baglerne satte fyr på bebyggelsen vest for dagens Øvregaten. Flere kirker brant. | Noen branner var krigshandlinger. |
| 11. juni 1248 | Østsiden fra Sandbru til Vågsbunnen brant, inkludert elleve kirker. | En omfattende middelalderbrann. |
| 10. september 1476 | Bebyggelsen fra dagens Bryggesporen til Apostelkirken på Holmen brant. | Store ødeleggelser på Bryggesiden. |
| 19. mai 1702 | Nesten hele byen brant. | Omfattende gjenoppbygging og nyregulering. |
| 23. juli 1756 | Omkring 1500 hus brant mellom Torget og Nordnes. | Også sjøboder, pakkhus og Nykirken gikk tapt. |
| 30. mai 1855 | 182 hus gikk tapt i området mellom Torget og Lille Lungegårdsvann. | Brannen fikk følger for organiseringen av brannvernet. |
| 15.–16. januar 1916 | 380 bygninger gikk tapt i sentrum. | Grunnlaget for mye av dagens murby. |
| 4. juli 1955 | Omtrent halvparten av de gjenværende gamle gårdene på Bryggen brant. | Utgravninger og en langvarig bevaringsdebatt fulgte. |
Bybrannen i Bergen 1916: startsted og ødeleggelser
Brannen startet klokken 17.15 i Berstads sjøbu i Søndre Murgaard 5 ved Murallmenningen. Arbeidere som telte varer, kom borti en balle tjøredrev med et stearinlys. Da døren ble åpnet for å få ballen ut, fikk ilden trekk fra stormen utenfor.
Brannmannskapene kom raskt, men vinden spredte gnister og brennende trestykker mellom husene. Brannen varte rundt ti timer og ødela nesten hele området fra Vågen til Engen og fra Murallmenningen til Rådhuset.
To mennesker omkom, og rundt 3000 ble husløse. Boliger, butikker, verksteder og kontorer forsvant samtidig. Husløse fikk blant annet midlertidig husly hos andre og senere i brakkebyer. Store norske leksikon beskriver brannforløpet og følgene.
1702-brannen: nesten hele byen gikk tapt
Brannen 19. mai 1702 startet nær Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvann og spredte seg mot Vågen. På Strandsiden nådde den dagens Holbergsallmenningen; på østsiden ble den stanset ved Mariakirken. Kirker, offentlige bygninger og store deler av bolig- og handelsbebyggelsen ble rammet.
Lokalhistoriewiki oppgir at omkring sju åttedeler av byen brant. Det er et historisk anslag, men viser hvorfor 1702 regnes som Bergens mest ødeleggende brann. Etterpå ble allmenninger utvidet og byen regulert på nytt.
Mye av trehusbebyggelsen du ser på Bryggen i dag, ble gjenreist etter denne brannen. Middelalderpreget betyr altså ikke at alle husene er fra middelalderen. Lokalhistoriewikis omtale av 1702-brannen forklarer sammenhengen mellom katastrofen og gjenoppbyggingen.
Allmenninger og murhus skulle stanse nye branner
En allmenning er ikke bare en plass eller en bred gate. I Bergens brannhistorie hadde slike åpne områder også en oppgave som branngater: Avstand mellom husrekkene skulle gjøre det vanskeligere for ilden å spre seg.
Brannvern fantes lenge før byen fikk et profesjonelt brannkorps. I middelalderen var det brannvakter, regler for ildsteder og krav om at særlig brannfarlig virksomhet skulle ligge utenfor tettbebyggelsen. Hanseatene hadde strenge regler for ild på Bryggen.
Etter 1702 ble flere allmenninger utvidet, og mer bruk av mur ble pålagt. Brannen i 1855 bidro til at et fast, profesjonelt brannkorps ble opprettet i 1863. Bergen byleksikons historie om brannvesenet viser hvordan tiltakene utviklet seg over tid.
Torgallmenningen og sentrum etter 1916
1916-brannen ga kommunen anledning til å endre både gatenettet og bebyggelsen. Gjenreisningen fulgte eldre krav om brannsikring, brede gater og murhus. Det er derfor misvisende å si at murtvang først kom med denne brannen.
Den nye reguleringsplanen ble vedtatt 11. desember 1916. Torgallmenningen fikk en sentral rolle som byrom i det nye forretningsstrøket. Arkitekt Finn Berner laget planen for plassens utforming, men tegnet ikke alle bygningene langs den.
Gjenreisningen tok tid. Du kan følge planene og se historiske tegninger i Bergen byarkivs nettutstilling om den nye byen etter brannen. Når du går gjennom Bergen sentrum, er Torgallmenningen et godt sted å begynne å se etter sporene av denne omformingen.
Bryggebrannen i 1955 og utgravningene etterpå
Brannen 4. juli 1955 ødela omtrent halvparten av den gamle bryggebebyggelsen som da sto igjen. Det betyr ikke halvparten av hele den historiske Bryggen: Området var allerede redusert gjennom tidligere riving og skader.
Etter brannen ønsket noen å rive resten og bygge nytt. Før nybygging kunne gjennomføres, måtte branntomten undersøkes arkeologisk. Utgravningene pågikk i tretten år og ga ny kunnskap om middelalderbyen. Samtidig endret synet på bevaring av Bryggen seg.
En ny brann i 1958 holdt debatten levende. I 1963 vedtok bystyret en reguleringsplan som slo fast at bebyggelsen skulle bevares og settes i stand. Vil du se funn fra middelalderbyen, er Bryggens Museum et naturlig neste stopp.
Slik ser du brannhistorien i byen
- Murallmenningen: Begynn ved området der 1916-brannen startet, og følg Strandgaten mot sentrum.
- Torgallmenningen: Se på plassen og fasadene som ble formet under gjenreisningen.
- Bryggen: Skill mellom middelalderens gårdsstruktur og trehusene som i stor grad ble gjenreist etter 1702.
- Bryggens Museum: Knytt historien om 1955-brannen til funnene fra bakken under byen.
For en større tidslinje rundt brannene kan du lese om Bergens historie fra Bjørgvin til i dag.
Spørsmål og svar
Hvor startet bybrannen i Bergen i 1916?
Den startet i Berstads sjøbu ved Murallmenningen. Et stearinlys antente tjøredrev, og stormen bidro til rask spredning.
Hvilken bybrann var Norges største?
Målt i antall tapte hus i moderne tid peker Store norske leksikon på Ålesund-brannen i 1904, der rundt 850 hus gikk tapt. Sammenligninger med eldre branner avhenger av hvordan omfanget måles.
Hvor mange ganger har Bryggen brent ned?
Det finnes ikke ett enkelt tall som betyr at hele Bryggen har brent ned like mange ganger. Området ble rammet av flere middelalderbranner, storbrannen i 1702 og senere delbranner, blant annet i 1955 og 1958.
Hva skjedde etter brannen på Bryggen i 1955?
Branntomten ble undersøkt gjennom omfattende arkeologiske utgravninger. Funnene ga ny kunnskap om Bergen og bidro til at bevaring fikk større gjennomslag.
Ble Torgallmenningen laget etter brannen i 1916?
Nei, allmenningen fantes før brannen. Gjenreisningen etter 1916 ga den en ny utforming og mye av bebyggelsen som preger plassen i dag.