Bergens historie: fra Bjørgvin til dagens Bergen

Bergens historie regnes tradisjonelt fra 1070, da Olav Kyrre skal ha grunnlagt byen Bjørgvin. Byen vokste til et kongelig hovedsete og et internasjonalt handelssentrum, før sjøfart, industri og senere olje- og gassvirksomhet ga nye grunnlag for vekst. Grunnleggelsesåret er en historisk tradisjon, ikke en sikkert dokumentert dato for når den første bebyggelsen oppstod.

Når ble Bergen grunnlagt, og hvem var Olav Kyrre?

1070 er det vanlige svaret på når Bergen ble grunnlagt. Årstallet brukes også når byen markerer jubileer. Bergen kommune knytter byens grunnleggelse til kong Olav Kyrre, og Bergen feiret derfor 950-årsjubileum i 2020.

Olav Kyrre var kongen som ifølge sagaene etablerte byen ved Vågen. Men fortellingen om en grunnlegger må ikke forstås som at kongen nødvendigvis kom til et helt ubebodd område og bygde en by fra grunnen av. Arkeologen Asbjørn Herteig hellet mot at Olav Kyrre grunnla byen, mens historikeren Knut Helle tolket kongens handling som at et eksisterende strandsted fikk bystatus.

Det mest presise er derfor å si at Bergen tradisjonelt ble grunnlagt av Olav Kyrre omkring 1070. Vil du undersøke den tidlige byen nærmere, gir Bryggens Museum et innblikk gjennom bygningsrester og gjenstander fra middelalderen. Funnene forteller om hverdagslivet som ikke alltid kommer frem i historien om kongene.

Hva betyr Bjørgvin?

Bjørgvin er det eldre navnet på Bergen. Navnet er satt sammen av ord for berg og eng eller beitemark. Bergen kommune forklarer det som «den grønne engen mellom fjellene».

Bjørgvin og Bergen viser altså til den samme byen gjennom ulike navneformer. Spørsmålet om hva Bergen het i vikingtiden trenger likevel en presisering: Byens tradisjonelle grunnleggelse ligger ved overgangen til middelalderen. Navnet alene beviser ikke at det fantes en etablert by her gjennom vikingtiden.

Tidslinje over Bergens historie

Tidslinjen viser noen av hendelsene som endret byens rolle, bebyggelse og grenser. Enkelte perioder, særlig grunnleggelsen og etableringen av hansakontoret, dateres omtrent.

Middelalderbyen: kongemakt, kirker og handel

Vågen var samlingspunktet for den tidlige byen. Her møttes kongemakt, kirkeliv og handel. Kongens anlegg lå på Holmen, området som senere ble Bergenhus, mens handelsbebyggelsen utviklet seg langs sjøen.

Håkon Håkonsson fikk reist Håkonshallen på 1200-tallet. Bymuseet beskriver hvordan hallen ble brukt ved Magnus Lagabøtes bryllup og kroning i 1261. Den store steinhallen viser hvilken plass Bergen hadde i kongeriket: Dette var ikke bare en havn, men et sted for rikets viktigste begivenheter.

Bergen regnes gjerne som Norges hovedstad frem til 1299. Betegnelsen trenger likevel nyansering, fordi middelalderens konger reiste mellom flere kongsgårder og ikke styrte fra en moderne, fast hovedstad. Les mer om når Bergen var Norges hovedstad og hva rollen faktisk innebar.

Handelen var samtidig avgjørende for byens vekst. Fiskevarer fra nord ble omsatt gjennom Bergen, mens varer fra utenlandske handelsbyer kom sjøveien. Byen ble et møtested mellom norskekysten og Europa. Svartedauden i 1349 og flyttingen av hovedstadsfunksjonene var alvorlige tilbakeslag, men handelen ved Vågen fortsatte.

Hansaen og Bryggen: handel uten at Bergen var en hansaby

Tyske kjøpmenn handlet i Bergen før hansakontoret ble etablert på midten av 1300-tallet. Kontoret ble ett av Hansaforbundets fire store utenlandske kontorer, sammen med dem i London, Brugge og Novgorod.

Bergen var ikke selv medlem av Hansaforbundet. Det var de hanseatiske kjøpmennene som hadde et kontor her. Skillet forklares i Bergen kommunes historie om Bryggen.

En sentral del av virksomheten var handelen med tørrfisk fra Nord-Norge og innførselen av korn. Bryggegårdene var arbeidssteder, lagre og boliger, ikke bare rekken med fasader du ser fra kaien. De smale passasjene og lange gårdene bak fasadene gjør handelsmiljøet lettere å forstå.

Hanseatenes innflytelse ble gradvis redusert, og handelen gikk etter hvert over til andre kjøpmenn. Den internasjonale kontakten forsvant likevel ikke. Bergen fortsatte å være en innvandrings- og handelsby. Guiden til Hansaen i Bergen forklarer kjøpmennenes organisering og forholdet til resten av byen.

Bergen på 1600-tallet: en stor og internasjonal havneby

Rundt 1600 var Bergen ifølge Bergen kommune Nordens største by, med omtrent 15 000 innbyggere. Byen var preget av handel og sjøfart, men også av håndverk, tjenestearbeid og store forskjeller i levekår.

Hanseatene holdt til på Bryggen, mens andre kjøpmenn og borgere drev virksomhet i Vågsbunnen, på Strandsiden og på Nordnes. Innflyttere fra blant annet Danmark, Tyskland, Skottland og Nederland bidro til byens internasjonale forbindelser. Bergen på 1600-tallet var derfor mer sammensatt enn et enkelt bilde av en tysk handelskoloni.

Veksten var heller ikke jevn. Pest, branner og økonomiske tilbakeslag rammet byen gjentatte ganger. Havnen ga muligheter, men gjorde også Bergen avhengig av handel og forhold langt utenfor byens grenser.

Bybrannene som endret Bergen

Tett trehusbebyggelse gjorde brannene til en tilbakevendende fare. To branner er særlig nyttige å kjenne til når du ser på dagens by: 1702 og 1916.

1702: byen bygges opp igjen

Brannen i 1702 ødela det meste av Bergen. Bryggen ble gjenreist med en bebyggelsesstruktur som videreførte eldre tradisjoner. Derfor kan bygninger være yngre enn selve mønsteret av gårder og passasjer.

Det er en vanlig misforståelse at trehusene på Bryggen står uforandret fra middelalderen. Historien ligger både i bygningene, i gjenoppbyggingen og i måten området er organisert på.

1916: sentrum får et nytt uttrykk

Brannen som begynte 15. januar 1916, rammet store deler av sentrum mellom Vågen og Engen. Gjenreisningen førte til omfattende regulering og nye bygninger. Når du beveger deg rundt Torgallmenningen, ser du derfor en annen fase av byhistorien enn på Bryggen.

Store norske leksikon beskriver brannen og den nye byplanen i sin oversikt over Bergensbrannen i 1916. Se også guiden til bybrannene i Bergen for sammenhengen mellom brannene, allmenningene og dagens sentrum.

1800-tallet: fra seilskuter til damp og industri

På 1800-tallet beholdt Bergen sin maritime rolle, samtidig som næringslivet endret seg. Dampskip og faste ruter ga nye forbindelser. Mekaniske verksteder, tekstilproduksjon og annen industri skapte arbeidsplasser, mens banker og forsikringsvirksomhet støttet handel og skipsfart.

Byen vokste, og flere flyttet inn fra distriktene på Vestlandet. Nye boligstrøk kom til utenfor den eldre havnebyen. Historien handler dermed også om arbeidere, håndverkere og familier som skulle finne bolig og arbeid, ikke bare om kjøpmenn og redere.

Kulturlivet gir en annen inngang til perioden og byens forbindelser utad. Vil du følge personhistoriene videre, kan du lese om:

• Ludvig Holberg og forbindelsen mellom Bergen og København.
• Ole Bull, fiolinisten og teaterinitiativene.
• Edvard Grieg og stedene knyttet til livet hans i Bergen.

Krigen: okkupasjon, eksplosjon og bombing

Bergen ble okkupert av tyske styrker 9. april 1940. Havnen og byens strategiske plassering fikk stor betydning under krigen. Okkupasjonen endret både den kommunale styringen og innbyggernes hverdag.

20. april 1944 eksploderte et ammunisjonslastet skip på Vågen. Eksplosjonen førte til omfattende ødeleggelser og mange døde og skadde. Håkonshallen, Rosenkrantztårnet og bebyggelse rundt havnen ble hardt rammet. Guiden til eksplosjonen på Vågen i 1944 behandler katastrofen nærmere.

Senere samme år rammet allierte bombeangrep mot den tyske ubåtbunkeren på Laksevåg også sivile områder. Holen skole ble rammet. Krigshistorien må derfor ses på begge sider av havnen, ikke bare ved Bergenhus. Etter frigjøringen fulgte et langvarig arbeid med gjenreisning.

Etterkrigstiden og sammenslåingen i 1972

Etter krigen fikk Bergen nye boligområder og sterkere institusjoner for utdanning og forskning. Universitetet i Bergen ble opprettet i 1946 og formelt åpnet i 1948. Utbyggingen av blant annet Landås og Fyllingsdalen ga rom for boliger utenfor det gamle sentrum.

I 1972 ble Arna, Fana, Laksevåg og Åsane slått sammen med Bergen. Bergen sluttet samtidig å være et eget fylke. Sammenslåingen forklarer hvorfor dagens kommune omfatter langt mer enn byen rundt Vågen.

Det er nyttig å skille mellom byens grunnleggelse, den gamle bykommunen og dagens storkommune. Områdene som ble innlemmet, hadde egne historier før de fikk en felles kommunal administrasjon.

Oljealderen og Bergen i nyere tid

Olje- og gassvirksomheten ga bergensregionen nye arbeidsplasser innen drift, leveranser og tekniske tjenester. Den maritime kompetansen fikk nye bruksområder, blant annet innen offshorefartøyer og undervannsteknologi. Utviklingen skjedde på tvers av kommunegrensene, med virksomhet både i Bergen og i kystområdene rundt.

Oljealderen erstattet ikke hele det eldre næringslivet. Skipsfart, sjømat, handel og finans fortsatte å være viktige. Bergen kommunes oversikt over næringslivet fremhever fortsatt havnæringene, sammen med blant annet reiseliv, media og kultur.

Nyere byhistorie handler også om transport og arealbruk. Bybanens første strekning åpnet i 2010. Samtidig blir tidligere havne- og industriområder diskutert som steder for boliger, arbeidsplasser og offentlige institusjoner. Forholdet mellom sjøen, sentrum og områdene rundt er fortsatt en del av Bergens utvikling.

Tradisjonene som knytter historien til dagens by

Historien er ikke bare synlig i bygninger. Buekorpsene i Bergen har sammenhengende tradisjoner tilbake til midten av 1800-tallet og knytter byhistorien til strøkene der folk bor.

Handel og innvandring har også satt spor i språket. Guiden til bergensk dialekt forklarer særtrekkene og den historiske påvirkningen. Språket bør likevel ikke beskrives som bare norsk blandet med tysk; utviklingen er mer sammensatt.

To andre innganger er Nystemten og historien bak bysangen og Bergens byvåpen og flagg. De viser hvordan byen har uttrykt tilhørighet og identitet gjennom sang og symboler.

Slik kan du se historien i byen

Begynn ved Vågen hvis du vil knytte tidslinjen til konkrete steder. Se først på Bryggens fasader, og gå deretter inn i passasjene for å forstå gårdsstrukturen. Fortsett mot Bergenhus for den kongelige middelalderhistorien. Sammenlign til slutt med sentrum rundt Torgallmenningen, der gjenreisningen etter 1916 gir et annet uttrykk.

Bryggens Museum passer for den tidlige byen og hverdagslivet i middelalderen. Gamle Bergen Museum i Sandviken viser eldre trehus og miljøer knyttet til arbeid og bolig. Husene der er samlet og gjenreist som et museumsmiljø; de står ikke alle på sine opprinnelige tomter.

Bryggen ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1979. Området du ser i dag rommer både eldre byggeskikk, gjenoppbygging etter branner og nyere restaurering. Nettopp disse lagene gjør det mulig å lese flere deler av Bergens historie i samme byrom.