Eksplosjonen på Vågen 20. april 1944
Eksplosjonen ved Festningskaien raserte sentrum rundt Vågen. Forløpet, tapstallene, årsaken og sporene du kan se i dag.
Kort fortalt
- Skipet Voorbode, lastet med mer enn 100 tonn dynamitt, eksploderte ved Festningskaien kl. 08.39.
- Mellom 154 og 170 mennesker omkom – tallene varierer mellom kildene.
- Rundt 5000 ble skadet, og 248 bygninger ble totalskadd.
- Håkonshallen, Rosenkrantztårnet, Nykirken og Mariakirken fikk store skader.
- Et ankerstykke fra skipet står som minnesmerke på Sandviksfjellet.
Innhold på siden
Om morgenen 20. april 1944, kl. 08.39, eksploderte det nederlandske skipet Voorbode ved Festningskaien i Bergen. Skipet var rekvirert av den tyske marinen og lastet med mer enn 100 tonn dynamitt. Eksplosjonen drepte mellom 154 og 170 mennesker – tallene varierer mellom kildene – skadet rundt 5000 og raserte store deler av bebyggelsen rundt Vågen. Store norske leksikon omtaler den som materielt sett den største enkeltkatastrofen i Norge under andre verdenskrig.
Hva skjedde om morgenen 20. april
Voorbode var en eldre nederlandsk damptråler på 176 bruttotonn, rekvirert av den tyske Kriegsmarine og ombygd til lasteskip. Ifølge lokalhistoriewiki.no var skipet på vei fra Oslo til Hammerfest med sprengstoff til Wehrmacht, men måtte inn til Bergen på grunn av maskinskade. Det lå fortøyd ved Festningskaien, nord for Bradbenken og like nedenfor Bergenhus festning.
Havnemyndighetene visste ikke hva skipet hadde om bord. Lasten var bare ført opp som «Wehrmachtsgut», gods for den tyske hæren, og det var egentlig forbudt å anløpe større havner med mer enn 50 tonn dynamitt. Da det brøt ut brann om bord og det ble kjent at det var sprengstoff i lasterommet, begynte folk på kaien å løpe. Noen minutter senere gikk lasten i lufta. Trykkbølgen knuste bygninger i vid omkrets, og lyden skal ha vært hørt helt til Solund, rundt åtte mil unna. En flodbølge skylte inn over Vågen, slengte fartøyer på land og gikk helt opp til C. Sundts gate.
Hvor mange omkom?
Det finnes ikke ett fasitsvar, og kildene teller ulikt. Lokalhistoriewiki.no påpeker at det er ukjent om også sovjetiske krigsfanger på kaia eller uregistrerte utenlandske sjøfolk omkom.
| Kilde | Omkomne | Fordeling |
|---|---|---|
| Store norske leksikon | 170 | 102 nordmenn og 68 utenlandske statsborgere, hovedsakelig tyskere |
| Bergen byleksikon | 162 | 101 nordmenn og 61 utlendinger, av dem 59 tyskere |
| lokalhistoriewiki.no | 154 | 98 sivile og 56 tyske soldater som kan dokumenteres |
Rundt 5000 mennesker ble skadet, og 534 ble lagt inn på sykehus, ifølge Store norske leksikon. Glass- og steinsplinter ga svært mange øyeskader. Bergen hadde bare to øyeleger, og det måtte hentes hjelp fra Oslo. Flere tusen mennesker ble husløse, og Røde Kors fikk i gang suppekjøkken.
Skadene på byen
Store norske leksikon oppgir at rundt 4500 bygninger ble skadet, og at 248 av dem ble totalskadd. Varelagre og en rekke fartøyer gikk tapt. Administrasjonsbygningen til Det Bergenske Dampskibsselskab ble knust, og mer enn 20 ansatte omkom der. Skadene ble den gang beregnet til rundt 55 millioner kroner.
Kulturminnene
- Håkonshallen: taket ble blåst av, og brannen ødela Gerhard Munthes utsmykning. Hallen ble gjenåpnet i 1961.
- Rosenkrantztårnet: de øverste etasjene raste sammen. Gjenoppbyggingen var ferdig i 1966.
- Nykirken på Nordnes brant, men murene holdt. Kirken sto gjenoppbygd i 1956.
- Mariakirken, Tollboden og Bryggen fikk omfattende skader.
- På Bergenhus festning brant Kommandantboligen og flere andre bygninger fra 1700-tallet.
Sabotasje eller ulykke?
Fordi eksplosjonen skjedde på Adolf Hitlers fødselsdag, gikk den tyske okkupasjonsmakten først ut fra at det var sabotasje. To norske mekanikere som hadde vært om bord samme morgen, ble arrestert og avhørt. Etterforskningen pekte likevel på selvantenning i bunkerskullet som årsak til brannen. Tyskerne konkluderte etter hvert med at det var en ulykke, og den tyske havnekapteinen i Bergen og to personer ved marinekontoret i Oslo ble straffet for tjenesteforsømmelse.
Årsaken ble aldri endelig rettslig avgjort. I et forsikringsoppgjør i 1948 mente et mindretall av dommerne at selvantenning var bevist, mens flertallet valgte ikke å ta stilling til hvordan brannen oppsto.
Minnesmerket på Sandviksfjellet og andre spor
Eksplosjonen var så kraftig at et stykke av ankeret fra Voorbode ble slynget opp på Sandviksfjellet, rundt 400 meter over havet. Der er metallstykket boltet fast til en fjellknaus, og i 1994 fikk det en bronseplate som forteller hva som skjedde. Minnesmerket står nær Ankerhytten, øst for veien mot Munkebotn. Guiden om Stoltzekleiven og Sandviksfjellet gir oversikt over turene i området.
I kjelleren i Håkonshallen viser en modell skadene byggene fikk, og i trappen henger et stort bilde fra eksplosjonsulykken. Ifølge lokalhistoriewiki.no har Bergenhus festningsmuseum hatt en del av ankerkjettingen og en bit av skipssiden utstilt. Museet er stengt fra 28. september til 28. oktober 2026.
Vil du se katastrofen i en lengre sammenheng, finner du mer i oversikten over Bergens historie og i guiden om bybrannene i Bergen.
Spørsmål og svar
Hvor mange døde i eksplosjonen i Bergen i 1944?
Mellom 154 og 170, avhengig av kilde. Store norske leksikon oppgir 170 døde, Bergen byleksikon 162 og lokalhistoriewiki.no 154 dokumenterte dødsfall.
Hva var Voorbode?
Et nederlandsk fiskefartøy fra 1903 som tyskerne hadde rekvirert og bygd om til lasteskip. I april 1944 fraktet det sprengstoff fra Oslo mot Hammerfest.
Var eksplosjonen sabotasje?
Tyskerne mistenkte først sabotasje, men etterforskningen pekte på selvantenning i kullbunkeren. Senere konkluderte også tyskerne med at det var en ulykke.
Hvor er minnesmerket etter eksplosjonen?
På Sandviksfjellet nær Ankerhytten, der et stykke av skipets anker landet. Det er boltet til fjellet og har en bronseplate fra 1994.